høsten

Lenge siden jeg har skrevet noe her inne nå. Sommer har blitt til høst og høsten går mot vinter. Tiden har gått utrolig fort. Jeg har hatt bursdag, har vært i Syden, jobbet mye, trent mye, hatt eksamen og ikke minst flyttet ut. Det har vært mange morsomme øyeblikk, men også mange tunge stunder. Mye av det som har skjedd skulle jeg ønske jeg kunne delt med Eli. Mange ganger tenker jeg at dette skulle Eli sett eller dette skulle Eli hørt. Sånn i det daglige fungerer jeg helt normalt og ting går sin gang, mens andre dager er tyngre og jeg blir litt nedrullet og trist. Så høsten har ikke vært helt som jeg skulle ønsket. Jeg hadde store planer om å gjøre en altfor travel travel høst i fjor til en super høst dette året, men sommeren har gjort sitt til at det ikke ble en drømmehøst!

Hverdagen

Da har hverdagen i gang for fullt. Egentlig rart og være tilbake igjen. Skulle fungere som om ingenting har skjedd. Late som om jeg ikke har mistet min bestevenninne. En utrolig spesiell tanke og følelse. Har mange tanker som ikke får utløp blant annet fordi jeg prøver å holde meg opptatt med mange ting. Da får jeg ikke tid til å tenke. Det er skole, lesing av pensum, jobbing, treningstimer, trening utenom de timene jeg instruerer selv, og prøve å være sosial med de gode vennene som jeg fremdeles har her blant meg.

Min kjære gode Eli er ikke lenger her. Jeg kan ikke ta opp telefonen og ringe. Enten bare for å slå av en prat fordi det er lenge siden jeg har sett henne, for å planlegge jentekvelden eller for å spør om råd. Aldri mer skal jeg stå og vente på henne i enden av gata mi. Se at hun kommer hoppende glad ned bakken for så og gi meg en klem og spør hvordan det går. Aldri mer ringe henne hjem for å spørre om hun er hjemme. Aldri mer småerte henne for de blonde påfunn og blonde/distre uttalelser. Aldri mer..

Fy søren dette kommer til å bli tungt!

Å miste noen du er glad i

Telefonen du aldri håper du får kommer. Du får høre at din beste venninne er savnet etter fall i elv. Du blir slått ut. Den herlige og gode sommerferien blir brått avbrutt, og omgjort til det verste mareritt. Tom samtidig som det foregår en syk tankegang i hodet. Sender ut mange meldinger, folk ringer meg, men husker ikke nå hva jeg har sagt, hvem jeg har snakket med. Jeg og Tine holder sammen. Fortsatt ingen tårer. Eli blir jo funnet. Aldri om hun dør. Kanskje skadet, men aldri død. Jeg klarer til slutt og sovne. Våkner etter noen timer. Blir liggende våken på morgenkvisten. Telefonen ringer. Eli er funnet. Men ikke i live. Hun er død. Min kjære, gode Eli er revet bort. Kan ikke skjønne det. Tårene kommer rennende. Så fort kan livet snu.

Det gjør vondt i hele kroppen. Sliter med å spise. Kondolansemeldinger inntar mobilen og facebook. Mennesker som bryr seg og som sier de tenker på deg. Vi blir sittende og bare kikke ut i luften. Det hele er så uvirkelig. Hvorfor Eli?

Eli var en solstråle. Hun bar alltid på et smil. Ikke minst var hun den beste venn en kan ha, som alltid stilte opp for oss i venninnegjengen. Hadde vi problemer eller bare trengte noen å snakke med, ja da var hun der med en gang med støtte og gode ord. Hun visste alltid råd.

Tirsdag 18.08 er det en måned siden. Rart å tenke på. Kjenner savnet bygger seg opp. Det går gradvis opp for meg hva jeg har mistet. Hverdagen er her, og jeg kjenner det tar på å gå rundt og være blid hele tiden. Være blid og hyggelig når jeg kjenner på en smerte inne i meg. Jeg har likevel ikke hatt noen tårer den siste uken. Dette har vært det verste. Ikke fått ut følelsene, men mens jeg satt og skrev dette og hørte på musikk kom tårene trillende. Alt som jeg har holdt inne den siste uken, fikk komme ut. Det vil nok komme flere tårer for Eli.

Min aller kjæreste Eli <3

praise you in this storm

http://www.youtube.com/watch?v=MUWbmtbzDno

yesterdays

Yesterdays, Switchfoot :

The flowers cut and brought inside
Black cars in a single line
Your family in suits and ties
And you’re free

The ache I feel inside
Is where the life has left your eyes
I’m alone for our last goodbye
But you’re free

I remember you like yesterday
Yesterday
I still can’t believe you’re gone
Oh I remember you like yesterday
Yesterday
And until I’m with you, I carry on


Adrift on your ocean floor
I feel weightless numb and sore
A part of you and me is torn
You’re free

I woke from a dream last night
I dreamt that you were by my side
Reminding me
I still had life
In me

I remember you like yesterday
Yesterday
I still can’t believe you’re gone
Oh I remember you like yesterday
Yesterday
And until I’m with you, I carry on

I’ll carry on, I’ll carry on

Every lament is a love song
Yesterday, yesterday
I still can’t believe you’re gone

Every lament is a love song
Yesterday, yesterday
So long my friend, so long

My summer so far:)

Sommerferien er godt i gang. Jeg har hatt tid til å sove, rydde litt, begynt å tenke på å scrappe (har tom begynt litt), har jobba, hatt jazzercisetimer, trent hos andre, vært på fotballkamper og kino, vært sammen med gode venner, vært i utdrikkningslag og nå er jeg i Kristiansand. Skal i bryllup i morgen, så nå ligger jeg i en stor og myk seng på hotellet. Utsikt utover sjøen. Herlig. Det ser ut som det klarner opp også. Da blir det fint vær i morgen på Charry sin bryllupsdag. Det er bra.

Ble foresten evaluert som intruktør i dag. Hvert år skal vi som jazzerciseinstruktører evalueres. Vi evalueres på på flere punkt. Om vi er forberedt til timen, at vi viser til intensitetskurven, smiler og er glade, at vi har kontakt med folk i salen og klarer å lage liv, at vi koder til riktig tid og at vi viser til sikkerhetstips. Det gikk veldig greit i dag. Har gått å venta på denne evalueringen ei stund og når hun dukka opp i dag, var det både lettelse og nerver. Kjenner jeg begynner å bli sulten, så jeg tror jeg tar en tur ut for å kjøpe noe mat. :)

Sommer<3<3

Sommerferien er endelig her og jeg nyter den:) Superdigg<3 Hadde siste eksamen på tirsdag. Eller for så vidt eneste skoleeksamen denne våren. Kan ikke klage på at det har vært så travelt akkuart. Det er herlig og komme hjem og faktisk lure på hva du skal finne på. Ikke akkurat vanlig hverdagskost:) I går sov jeg til jeg våknet, labbet litt rundt her hjemme, rydda og vaska rommet, var på kvadrat med mor, på treing og så bare slappet jeg av. Herlig. I dag har jeg trent, kjøpt bursdagsgaver, øvd inn nye jazzerciseøvelser, vært på fotballkamp me Ålgård-Viking. Og det var jammen meg bare så vidt Viking vant. Ålgård gjorde en god kamp. Det skal de ha. I morgen skal jeg faktisk på jobb. Trenger å tjene inn litt penger nå som det er sommer. Nå har jeg faktisk også begynt å tenke på å flytte ut til høsten. Da trenger jeg i alle fall penger. Jaja. Skal ha en del treingstimer også i sommer, så det blir kjekt:) Er klar for det kjenner jeg. Sommerferie er herlig!!

Eksamenslesing kan også være morsomt!

Eksamenstiden nærmer seg slutten. Tirsdag skal jeg ha første og siste skoleeksamen!! :P Har hatt en hjemmeekamen også, men den er innlevert og glemt. I alle fall fram til jeg får den tilbake. Den tid den sorg. Ellers så har jeg det egentlig ganske bra selv om jeg leser til eksamen. Det er faktisk ganske morsom til tider. Vi kan ha det ganske morsomt på toppen på Arne Rettedal. Etter noen latteranfall, lesing, uendelig med gule streker, litt mat, dopauser, "Du,- eg- må -bare -spør- om- ein- ting -pauser", turer til kantina, møter med folk du ikke har snakka med på ei stund og litt til lesing, er vi passe trøtte og slitne i hodet og klare for å slappe av og trening. en dag uten trening, er en dag uten mening:P Hihi.

Måtte sitte i syyyyyk kø i dag på vei hjem fra skolen. Blonde Audy tenkte ikke på at dette var en utfartshelg og at en god del byaser skal ta turen sørover. Det fører til laaange køer. Reiste fra skolen ti over fem. Da skulle jeg vel ha super god tid til Elixia havanna, men kom fram først fem på seks. Så må det være sagt at det verste jeg vet er kø. Det kommer mye rart ut av meg når jeg sitter i kø og irriterer meg. Både jeg og Ingvild hadde egentlig dårlig tid. Da kommer det mange rare ord ut av meg. Tror dagens uttrykk ble Oh my freakin goshness, sammen med mye annet rart. Jaja, jeg kom da fram til elixia fem min før timen skullle starte, full fart ned i garderoben for å skifte til treningsklær. Da jeg kom opp viste det seg at også instruktøren som skulle ha time satt i kø. Jeg startet derfor timen. Hun kom etter oppvarmingen og kunne ta over:) Sånn er det å være instruktør. Da må vi av og til improvisere litt innimellom:) JAja, da må jeg i seng. Skal opp for å lese til eksamen i morgen. Reiser inn på skolen for å lese litt. Det nærmer seg veldig, men men. Det nytter ikke å stresse, og gjør det ikke enda heller. Den tid, den sorg!