Sko egentle ha skreve dette på fredag, men eg kom ikkje så langt. Då eg kom på fredag va d någe kjempe trist så møtte meg. Som vanligt satt eg der å venta på at timen sko begynna, snakkte me folk å fe. Plutseligt så hørre eg at ei i klassen sitte bag å grine. Eg tenkte å nei, kæ nå så he skjedd. Forrige vega fekk eg hørra om ei så hadde hjernesvulst. Hu e bestevenninnå t hu i klassen min. Itte kvert fekk me veda at hu hadde dødd. Eg kjente ein merkelige følelse så rant igjønå heile kroppen min. D va så vondt å se hu i klassen min. Eg såg kor vondt hu hadde d.

Ittekvert så begynte klassen t hu så hadde dødd å gå forbi klasserommet utforbi. D gjekk å grein. Eg klarte ikkje konsentrera mg i d heila tatt i di timane. Tankane mine va ein heilt aen plass. D e så vondt å se menneske så lide å he d vondt. itte timane så møttes heile skulen nere i kantinå for å ha ei minnestond. D va folk så grein øve alt. Vanligvis e d liv å leven å latter så fulle kantinå. Då va d ro udenom grining å hulking. Triste fjes øvealt. D gjekk inn på alle , sjøl di så ikkje kjende na elle så visste kem hu va. Vise rektor sa någen fine ord om na å leste et dikt. Hadde di spelt musikk så hadde eg ikkje klart å holda gråten inne. Eg hadde tårene i auene. itte på va der et rom der di så ville snakka me prest konne gå. Di andre konne gå heim. D blei ikkje mer undervisning den dagen. Nå hadde eg faktisk ikkje lyst å gå heim. Eg sko ønske at dette ikkje hadde skjedd. at skuledagen konne vær heilt normale. At alt va som normalt.

I dag hadde di satt opp et bord me bilde, lys å blomste. Eg hb at alle vil vær me å minnas Tuva Bråstein Kolstø så døde bare 18 år gammale. Gjerna me 1 minutts stillhet!!

Sommerferien

Ja, nå har vi sommerferie! ;) Endelig!!!

Selv har jeg egentlig hatt ferie siden 7. juni. Da hadde jeg eksamen i rettslære. Måtte bare på skolen for å hente karakterene. Nå har jeg rett under to måneder som jeg kan bare gjøre hva jeg vil, nesten hvertfall. Det eneste som er litt trist er at nå reiser nesetn alle mine venninner på ferie, mens jeg selv ikke skal så veldig mye spesielt før i august. Men på en eller annen måte for jeg alltid tiden til å gå. Det er faktisk utroligt deilig og bare ha en dag helt for deg selv der du slapper av hjemme og ikke har en eneste plan for dagen. Jeg tror vi trenger noen slike dager inn i mellom. Jeg tror at mange i dag (også jeg) stresser rundt. Vi har alltid noe vi skal gjøre og skal rekke alt og alle. Men det er fysisk og psykisk ikke helt mulig tror jeg. Det mestrer hvertfall ikke jeg. Hvis jeg har for mange planer en dag eller periode for den saks skyld blir jeg streset og klarer ikke kosemeg fullt ut. Nå tenker sikkert alle; Aldri om dette var litt sånn Kronprins Håkon tale om tidsjag, men men det er jo noe sant i det, eller? Jeg mener hvertfall at vi burde stresse litt ned og tiden litt som det komer. Alt til sin tid.........!