Å være lærer

Høres ut som tittelen på en oppgave skrevet på lærerskolen. Noe det faktisk også er. Nå vet jeg i alle fall litt mer om det enn jeg gjorde da jeg startet på utdanningen høsten for fire år siden.

Jeg har startet i et yrke der jeg har mange roller. Jeg skal undervise, være en omsorgsperson, elevene skal ha respekt for deg, samtidig skal du også være venn. Et allsidig yrke der jeg bruker mange deler av meg selv hver dag. Det er utfordrende og krevende, morsomt og lærerikt. Til tider også slitsomt. Likevel er det utrolig kjekt og givende. Det å se at elevene lyser opp når de får til noe, å se at de stadig lærer noe nytt, at de stråler når de får skryt.

Nå er det høstferie, og det har vært deilig å kunne slappe litt av, og hente seg inn igjen. Jeg har i løpet av disse åtte ukene som nyutdannet ved siden av å undervise, plastret x antall skrubbsår, opplevd at en elev har kastet opp i klasserommet, fått høstferieklemmer, trøstet og oppmuntret. Jeg har også blitt kjent med mange kjekke elever og fantastiske kollegaer. Jeg har lært mye om meg selv, og lærer fremdeles.

Trives absolutt som lærer!

Gleder og sorger går hånd i hånd

Kanskje det trengs en liten forklaring på det siste innlegget. Fredag startet ferien ganske bra med Jazzercise treningstime, etterpå var vi en liten gjeng på revy. Det var studentrevyen på Folken som stod på tapeten. Da jeg kom hjem fikk jeg en grusom beskjed. En god venninne av meg hadde mistet sin bestevenninne i en trafikkulykke. Fortiden inntar deg igjen. Opplevelsen av å miste sin bestevenninne er noe jeg kjenner altfor godt til. Det er noe av det verste jeg har opplevd, og jeg unner ikke en gang min verste fiende det "helvete". Ble sittende med en rar følelse som det ikke går an å beskrive. Jeg føler så med min gode venninne.

Ellers så har jeg også fått gode nyheter denne helgen. Ingvild sin prinsesse har kommet til verden. Gleder meg til å se det lille gullet.

I morgen reiser jeg til Oslo. Det skal bli herlig å komme seg bort.

Så urettferdig kan livet være

Nok en gang en påminnelse om hvor skjørt livet er.