De gode minnene!

Har en bok som Eli laget til meg da jeg ble 17 år. Denne har jeg lest gjennom flere ganger. Den bringer tilbake gode minner. Det er ikke få ganger jeg har blitt sittende og lese, mens tårene triller. Eli var en fantastisk skribent, og gjorde ordene så levende. Her er noe av det hun skrev:

"Gratulerer så mye med 17-årsdagen. Tenk over og gled deg over ord og minner i denne boka. Den er dedikert bare til deg, min beste venninne. Kos deg med den, og glem aldri hvor glad jeg er i deg. Takk for alt."

"Det er så mye jeg gjerne vil gjøre for deg, gi til deg. Jeg ville så gjerne samle alt som er vakkert, alt som er godt og alt som er morsomt å gi til deg. Jeg ville gi deg bølgekvulp fra Edlandsvannet, glade barnerop fra Perlå og gode minner fra dagene vi har tilbrakt sammen."

Videre kan jeg lese fantastiske skildringer om oss to på vei hjem fra ungdomsskolen, om de plassene som betydde ekstra mye.

Til slutt kommer det som blir så utrolig viktig og som taler rett til situasjonen og hjertet;

"...Vi har så mange gode minner sammen at ord ikke alene kan beskrive dem. Ord kan være et stikkord, men vi må selv huske og gjenoppleve de gode minnene. Ingen medium er så fullkomne som vår egen hukommelse. Og av og til er det viktigere å kunne bruke dette enestående mediet. Å se tilbake og huske på gode stunder. For det er ikke alltid livet er like lett. Som alt annet går livet i bølgeperioder, og i tunge stunder, er ingenting mer verdt enn de gode minnene. "

Her har hun så rett, og hver gang jeg leser dette kjenner jeg klumpen i halsen.

De gode minnene lever videre, selv om jeg så inderlig skulle ønske at vi kunne mimre sammen, og skape nye!