Telefonen du aldri håper du får kommer. Du får høre at din beste venninne er savnet etter fall i elv. Du blir slått ut. Den herlige og gode sommerferien blir brått avbrutt, og omgjort til det verste mareritt. Tom samtidig som det foregår en syk tankegang i hodet. Sender ut mange meldinger, folk ringer meg, men husker ikke nå hva jeg har sagt, hvem jeg har snakket med. Jeg og Tine holder sammen. Fortsatt ingen tårer. Eli blir jo funnet. Aldri om hun dør. Kanskje skadet, men aldri død. Jeg klarer til slutt og sovne. Våkner etter noen timer. Blir liggende våken på morgenkvisten. Telefonen ringer. Eli er funnet. Men ikke i live. Hun er død. Min kjære, gode Eli er revet bort. Kan ikke skjønne det. Tårene kommer rennende. Så fort kan livet snu.
Det gjør vondt i hele kroppen. Sliter med å spise. Kondolansemeldinger inntar mobilen og facebook. Mennesker som bryr seg og som sier de tenker på deg. Vi blir sittende og bare kikke ut i luften. Det hele er så uvirkelig. Hvorfor Eli?
Eli var en solstråle. Hun bar alltid på et smil. Ikke minst var hun den beste venn en kan ha, som alltid stilte opp for oss i venninnegjengen. Hadde vi problemer eller bare trengte noen å snakke med, ja da var hun der med en gang med støtte og gode ord. Hun visste alltid råd.
Tirsdag 18.08 er det en måned siden. Rart å tenke på. Kjenner savnet bygger seg opp. Det går gradvis opp for meg hva jeg har mistet. Hverdagen er her, og jeg kjenner det tar på å gå rundt og være blid hele tiden. Være blid og hyggelig når jeg kjenner på en smerte inne i meg. Jeg har likevel ikke hatt noen tårer den siste uken. Dette har vært det verste. Ikke fått ut følelsene, men mens jeg satt og skrev dette og hørte på musikk kom tårene trillende. Alt som jeg har holdt inne den siste uken, fikk komme ut. Det vil nok komme flere tårer for Eli.
Det gjør vondt i hele kroppen. Sliter med å spise. Kondolansemeldinger inntar mobilen og facebook. Mennesker som bryr seg og som sier de tenker på deg. Vi blir sittende og bare kikke ut i luften. Det hele er så uvirkelig. Hvorfor Eli?
Eli var en solstråle. Hun bar alltid på et smil. Ikke minst var hun den beste venn en kan ha, som alltid stilte opp for oss i venninnegjengen. Hadde vi problemer eller bare trengte noen å snakke med, ja da var hun der med en gang med støtte og gode ord. Hun visste alltid råd.
Tirsdag 18.08 er det en måned siden. Rart å tenke på. Kjenner savnet bygger seg opp. Det går gradvis opp for meg hva jeg har mistet. Hverdagen er her, og jeg kjenner det tar på å gå rundt og være blid hele tiden. Være blid og hyggelig når jeg kjenner på en smerte inne i meg. Jeg har likevel ikke hatt noen tårer den siste uken. Dette har vært det verste. Ikke fått ut følelsene, men mens jeg satt og skrev dette og hørte på musikk kom tårene trillende. Alt som jeg har holdt inne den siste uken, fikk komme ut. Det vil nok komme flere tårer for Eli.
Min aller kjæreste Eli <3
1 comment:
Eg leste dette fyst nå..hørre på sangen som du har lagt ut åg. Mine tårer trille..det e så ufattelikt det du har mista Aud Elin..eg tror ikkje eg heilt skjønne det. Eg e utrolig stolt øve din tilstedeværelse og omtanke for di ront deg når du sjøl har hatt det så tøft! Du e verkelig ei fantastiske jenta!
Post a Comment