Livet er ikke alltid en dans på roser

Av og til er det vanskelig å sette ord på egne følelser. Derfor gikk det en stund før jeg igjen la inn et innlegg i går. Har den siste uken hatt en spesiell uke, og har ikke visst hvordan jeg skulle forholde meg til egne tanker og følelser. For en aktiv jente som egentlig liker å ha mye å gjøre, er det utrolig kjedelig å kjenne på følelsen av ikke å orke noe. Samme hvor mye hodet vil, så vil ikke kroppen. Denne helgen har jeg hatt fri, så har tatt meg tid til å slappe av. Har blitt liggende på sofaen og sett på tv, noe jeg ikke tar meg tid til ellers. MEN, er kroppen sliten, trenger den litt hvile.

I tillegg kjenner jeg at jeg blir litt stresset med alt som skal gjøres framover. Har en stor oppgave som skal skrives, mye pensum som skal leses, skal levere to arbeidskrav og ha to eksamener. I tillegg er det jobb på Mega og danser som skal koreograferes og som jeg skal lære bort og vanlige Jazzercisetimer.

Ellers så har sorgen over Eli inntatt meg igjen. Jeg er ekspert på å presse vonde tanker bort, men av og til innhenter de meg igjen. Dette sitatet var det ei av Jazzerciseinstruktørene som skrev til meg:

”Sorg går ikke over. Den tar bare en annen form. En sorg ligner på havet. Til å begynne med er bølgene veldig krappe Så kommer dønningene, men det blir aldri mer havblikk.”

Utrolig godt å lese noe slik når de vanskelige tidene kommer. Sorgen forsvinner aldri, men etter hvert lærer du deg å leve med den. Til tider er livet vanskelig, men så er det heller ingen som har sagt at det skal være perfekt alltid. Livet er ikke alltid en dans på roser.